Å kirsebærplukke data er å bruke data som støtter egne synspunkter og å se bort fra data som ikke gjør det. Det er en utbredt virksomhet.
Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl og Ole Humlum (SSH) publiserte nylig innlegget Den globale temperaturen har flatet ut. Jeg mener at de konkluderer feil pga. en kombinasjon av kirsebærplukking og for korte tidsserier, noe jeg begrunner i innlegget som du leser nå.
Det øverste plotet i figur 1 viser temperatutrend frem t.o.m 2011 regnet ut med temperaturseriene fra NASA GISS, HadCRUT og NCDC. Dette er serier som også SSH benytter. Seriene inneholder globalt temperaturavvik relativt til en referenseperiode. Trenden er temperaturstigning eller reduksjon med benevning °C/år. Alle trendene er beregnet frem t.o.m. 2011, og de er plottet i startåret for intervallet som trenden er beregnet over. Det korteste intervallet er f.o.m. 2007 t.o.m. 2011, og trendverdiene for dette intervallet er plottet ved horisontal akse 2007.
 |
| Figur 1. Temperaturtrender frem til t.o.m. 2011 beregnet med tre temperaturserier. Hver trend plottes i startåret i intervallet som trenden er beregnet over. Det øverste plot viser trendverdier, det nederste plotet viser tilhørende p-verdi. |
Det nederste plotet i figuren viser tilhørende p-verdi. P-verdien er sannsynligheten for at helt tilfeldige temperaturer kan gi en i tallverdi like stor eller større trend som den beregnete. Hvis p-verdien er mindre enn 0,05, er den beregnete trenden statistisk signifikant på 95% konfidensnivå. (Konfidensnivået i prosent er 100 multiplisert med 1 minus p-verdi.) Det er vanlig å bruke 95% konfidensnivået når en angir statistisk signifikans, og det er derfor tegnet en fiolett strek for p-verdi lik 0,05. 99% konfidensnivået brukes for å angi enda større sikkerhet; da må p-verdien være mindre enn 0,01.
18-års intervallet frem til 2011 startet i 1994. Figuren viser at alle trender beregnet over intervaller 18 år og lenger viser statistisk signifikant oppvarming med mere enn 1,5 °C per hundre år.
Så tilbake til artikkelen Den globale temperaturen har flatet ut, som Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl og Ole Humlum (SSH) nylig publiserte.
SSH er veldig opptatt av manglende statistisk signifikans for trender som viser global oppvarming. De referer til tall fra fem temperaturserier, bl.a. NASA GISS. For å unngå for mange tall velger jeg bare å gå gjennom tallene som de referer for NASA GISS.
Det er tungvint å skrive f.o.m. 2007 t.o.m. 2011. Heretter vil jeg derfor bare skrive fra og til, og la det være underforstått at grensene i intervallet er inkludert.
SSH skriver at den oppvarmende trenden basert på NASA GISS temperaturene i de siste 15 årene ikke er statistisk signifikant på 95% konfidensnivået. De siste 15 årene er intervallet fra 1997 til 2011. Vi ser i figur 1 at p-verdien for NASA GISS temperaturene bare såvidt er større enn 0,05 for dette intervallet. Oppvarmingen i de siste 15 årene er betydelig, og den er nesten statistisk signifikant. Men SSH har rett i sin uttalelse om manglende statistisk signifikans; de er dyktige kirsebærplukkere. Det interessante er hva SSH unnlater å skrive om NASA GISS temperaturene. Se punktene under; de kan alle sjekkes mot figur 1.
- I de siste 13 årene, dvs i intervallet fra 1999 til 2011, er oppvarmingen statistisk signifikant med god margin (p-verdi 0,029).
- I de siste 16 årene, fra 1996 til 2011, er oppvarmingen statistisk signifikant med veldig god margin (p-verdi 0,012).
- I de siste 17 årene er oppvarmingen statistisk signifikant med så god margin at den også passerer grensen for 99% konfidensnivået (p-verdi mindre enn 0,01).
- Klimaforskere sier klart at vi må vurdere tidsintervaller på 20 år og helst enda lenger for å se klare trender. De tre temperaturseriene viser statistisk signifikant oppvarming på 99% konfidensnivået for alle intervaller lenger enn 18 år.
I et senere avsnitt skriver SSH at NASA GISS trenden i de siste 7 årene er fallende. Men nå skriver de ikke noe om statistisk signifikans. Kanskje ikke så rart, for den fallende trenden gjennom de siste 7 årene er så langt unna statistisk signifikans som det går an å komme (p-verdi 0,7 for intervallet fra 2005 til 2011). De unnlater også å nevne at trenden i NASA GISS temperaturene i både de siste 6 årene og i de siste 8 årene er stigende, og at det viser hvor fullstendig håpløst det er å vurdere så korte tidsserier.
Også i perioder med stabil global oppvarming varierer global temperatur pga. naturlige sykliske variasjoner. Klimafornektere hevder ofte at oppvarmingen stoppet etter år 2000. Dvs. at de aksepterer at det var global oppvarming på 1990 tallet. La oss skru tiden tilbake til april 1995 og se på temperaturene som var tilgjengelige da, dvs. frem t.o.m. 1994. Figur 2 viser temperaturtrender frem t.o.m. 1994, akkurat som figur 1 gjør det frem t.o.m. 2011.
 |
| Figur 2. Temperaturtrender frem til t.o.m. 1994 beregnet med tre temperaturserier. Hver trend plottes i startåret i intervallet som trenden er beregnet over. Det øverste plot viser trendverdier, det nederste plotet viser tilhørende p-verdi. |
I 1995 kunne en si at NASA GISS temperaturen i de foregående 18 årene ikke viser statistisk signifikant oppvarming, og at den sågar har falt i de foregående 9 årene. Figur 2 viser at disse utsagnene i 1995 hadde vært like korrekte, men like misvisende, som SSH uttalelsene nå i 2012. Vi vet at global temperatur ikke flatet ut midt på 1990-tallet.
Også figur 2 bekrefter klimaforskerenes utsagn om at vi må vurdere global temperatur gjennom 20 år eller lenger for å se stabile trender.
En vanlig definisjon på klima er gjennomsnitlig vær gjennom 30 år. Figur 2 viser at i 1995 var temperaturtrenden gjennom de foregående 30 årene statistisk signifikant økende med 1,20 °C per hundre år. Figur 1 viser at 30-års trenden nå i 2012 er statistisk signifikant økende med 1,75 °C per hundre år, dvs. temperaturøkningen er vesentlig kraftigere nå enn den var i 1995.
Den neste figuren, figur 3, gir et fullstendig bilde av NASA GISS 30-års trendene siden 1965. De vertikale aksene i figur 3 er som i figur 1 og 2, men den horisontal aksen med årstallene må tolkes forskjellig. I figur 3 viser årstallet det siste året i en 30-års trend. Dvs. at trenden 0,0175 °C/år plottet i 2011 er 30-års trenden i intervallet fra 1982 til 2011, og trenden 0,0120 °C/år plottet i 1994 er 30-års trenden i intervallet fra 1965 til 1994.
 |
| Figur 3 Trend beregnet over mange 30-års intervaller basert på NASA GISS temperaturene. Hver trend plottes i slutten av tidsintervallet den er beregnet over. |
Figur 3 viser at temperaturutviklingen frem til ca 1970 var fallende. I 1974, da temperaturene t.o.m. 1973 var tilgjengelige, var trenden gjennom de foregående 30 årene praktisk talt lik null. Deretter stiger trenden ganske jevnt frem til nå. Jevnt stigende trend betyr akselerende temperaturstigning.
Det er desverre ingen grunn til å tro at den globale temperaturen har flatet ut, slik SSH hevder.
Glimrende arbeid. Vi trenger at så mange som mulig tar tak i disse påstandene om temperaturer som (egentlig ikke) flater ut. Ikke fordi vi er så glad i temperaturer som stiger, men fordi vi trenger realistiske bilder av hva som skjer med klimaet vårt.
SvarSlettJeg leste med interesse helt til jeg leste uttrykket "klimafornekter".
SvarSlettDette er etter hva jeg har forstått et politisk stammebegrep som benyttes av politiske aktivister som ikke ønsker noen debatt, og som derfor karakteriserer alle som ikke er 100% enige med dem som "fornektere", altså idioter som fornekter holocaust osv.
Det finnes jo ingen "klimafornektere" på ordentlig. At noen fornekter at vi har klima og klimavariasjoner, virker veldig spesielt og ikke veldig troverdig.
Du framstår med dette som useriøs, Jacobsen. Politisk aktivisme og vitenskap passer dårlig sammen. Og politisk aktivisme, kamuflert som vitenskap, er direkte forkastelig.
Men du får tale til, og skrive for dine politiske meningsfeller. De pleier å applaudere både personangrep og "fornekter" karakteristikker. Det er vel slik det blir når den vitenskaplige argumentasjonen mangler.
Først takk til deg som skriver på http://sludderdetektor.wordpress.com/, både for interessant blogg og for oppmuntrende kommentar. Jeg har lest i bloggen din nå, og skal følge den videre.
SvarSlettSå til kommentaren til Anonym.
Jeg er enig i at betegnelser på folk kan være uheldig, men samtidig kan de være praktiske å bruke så lenge det er en viss enighet om hva de står for. De som er uenige med det store flertallet av verdens klimaforskere, har gitt seg selv betegnelsene klimarealist og klimaskeptiker. Selv betrakter jeg meg generelt som både realist og skeptiker, men i klimasammenheng er disse betegnelsene nå blitt totalt meningsløse.
Jeg har stor sans for argumentasjonen til Berkeley-professor Richard Müller. Et annet sted på bloggen har jeg skrevet følgende, og derved definert hva jeg legger i betegnelsene:
"I et intervju med Scintific American i juni 2011 rydder Richard Müller opp i begrepene. Han sier at vitenskapsfolk skal være både kritiske og skeptiske til vitenskapelige resultater. Selv ledet han et prosjekt gjennom flere år med å etablere en ny globale temperaturserie over land, bl.a. fordi han var kritisk til hvordan dette var gjort tidligere. Han kaller ytterkantene i debatten for Fornektere og Overdrivere. De kirsebærplukker resultater og presenterer dem isolert uten å bry seg om, eller å informere om, resultater som ikke passer inn i deres egen anskuelse. Fornekterene bruker konspirasjonsteorier for å forklare enigheten blant majoriteten av klimaforskere, og mellom disse og flertallet av politikerene. Overdriverene forklarer vanlige værfenomener som utslag av klimaendringer. Jeg vil prøve å holde meg til betegnelsene Fornekter og Overdriver."
På Youtube ligger det mange forelesninger med Richard Müller, og han er ganske tøff mot Al Gore, som han betrakter som en overdriver. Han er tøffere mot overdrivere enn mot fornektere.
I resten av kommentaren sin møter Anonym seg selv i døren. Han påstår å være opptatt av vitenskapelig argumentasjon, men lar seg totalt vippe av pinnen av ett ord i innlegget mitt som han misliker. Han fremsetter ingen saklige argumenter. Han påstår å mislike personangrep, men i sin kommentar gjør han akkurat det mot meg.