Nedbørens effekt på vintertemperaturen i Nordmarka

Det forrige innlegget ¹ viste at temperaturene i skisesongen desember til april i Nordmarka utenfor Oslo har steget med ca 0,4 grader Celsius per tiår siden starten på 1970-tallet. Temperaturene på Blindern (94 m.o.h), Tryvasshøgda (514 m.o.h) og Bjørnholt (360 m.o.h) er forskjellige, men endringene fra år til år er ganske like.

Temperaturene i skisesongen ble analysert for å belyse sammenhengen mellom temperatur og snødybde. Trendverdien på Blindern er nå ca pluss en halv grad Celsius og på Tryvasshøgda litt under minus en grad. Midt på vinteren er det gjerne kaldt når det er klarvær og litt mildere når det er overskyet. Det er derfor interessant å belyse forskjellen i temperatur når det er nedbør og når det ikke er det. Figur 1 gjør det for vintermånedene desember til februar ².

Figur 1: Vintertemperatur på Bjørnholt i de siste ni vintrene. Rød kurve viser middelverdien av døgntemperaturene i de døgnene det har falt 3 mm nedbør eller mer. Blå kurve er middeltemperaturen i døgnene med mindre nedbør, og grønn kurve er middeltemperaturen i alle døgnene. De påfølgende figurene i innlegget bruker den samme fargekoden.

Temperaturmålingene på Bjørnholt startet høsten 2007, og vintersesongen 2007-2008 er derfor den første i Figur 1. Figuren viser at det i snitt var ca 4 grader Celsius mildere i døgnene med nedbør enn i døgnene uten. I flere vintre var middeltemperaturen i døgnene med nedbør nær null grader Celsius.

Innlegget er skrevet for å vise at det er feil å hevde at mer nedbør i de neste tiårene kan motvirke effekten på skiforholdene i Nordmarka av fortsatt oppvarming. En fortsatt temperaturstigning kan være kritisk for skiforholdene. Det hjelper ikke med mer nedbør hvis temperaturen i døgn med nedbør er varmere enn null grader Celsius.

Innlegget definerer desember, januar og februar som vintermånedene. Det er ofte fine skiforhold i Nordmarka i mars og april, og i tidligere innlegg har jeg tatt med også de månedene når jeg har regnet ut middeltemperatur og snødybde i skisesongen. Men i mars og april er sola blitt såpass sterk at den i klarvær varmer like mye eller mere enn skyenes reduksjon av varmeutstrålingen i overskyet vær. Det er sistnevnte effekt jeg ønsker å belyse nå, og derfor er ikke mars og april inkludert i vintertemperaturene i dette innlegget.

Jeg har satt grensen for nedbør ved tre mm per døgn. En og to mm nedbør betyr lite for snødybden, og døgn med så lite nedbør er sannsynligvis overskyet en mindre del av døgnet enn i døgn med mer nedbør.

Jeg er avhengig av døgnverdier for både temperatur og nedbør for å se på forskjellen i temperatur mellom dager med og uten nedbør. For Tryvasshøgda har jeg funnet slike verdier for den samme tidsperioden som for Bjørnholt og for tidsperioden 1943 til 1956. Begge disse tidsperiodene er for korte til å beregne meningsfulle trender internt i dem. Men det skiller 50 år mellom periodene, og det er derfor interessant å se forskjellene mellom dem.

Figur 2: Vintertemperatur på Tryvasshøgda i tretten vintre mellom 1944 og 1956.

Figur 2 og 3 viser at middeltemperaturen i døgn med nedbør har steget fra -3,4ºC i perioden 1944-1956 til -2,1ºC i perioden 2008-2016. I begge periodene var det varmere i døgn med nedbør enn i døgn uten. I det tidligere innlegget har jeg vist at middeltemperaturen i de fem månedene desember til april har steget med ca 0,4 grader Celsius per tiår siden starten på 1970-tallet. Det er mer enn endringen per tiår fra perioden 1944-1956 til perioden 2008-2016. Hovedårsaken til det er nok at det var en svak avkjøling fra 1956 til starten av 1970-tallet.

Figur 3: Vintertemperatur på Tryvasshøgda i de siste ni vintrene.

Figur 3 viser at tre av de siste ni vintrene på Tryvasshøgda hadde gjennomsnittlig temperatur i døgn med nedbør farlig nær null grader Celsius. Figur 1 viser akkurat det samme for Bjørnholt. Betegnelsen 'farlig' er med tanke på gode skiforhold.


Appendiks: Månedstemperaturer 2007 til 2016 på Bjørnholt

Appendikset viser figurer med månedstemperaturene i november til april slik Figur 1 gjør for middeltemperaturen i vintermånedene desember til februar. Månedstemperaturene er beregnet over bare en måned i ni år, og de må derfor betraktes nesten like mye som vær som klima. I Figur 1 er middeltemperaturene beregnet over tre måneder i ni år, og de er derfor litt mer representative som klimaindikatorer.

I månedene november til februar er middeltemperaturen i døgn med nedbør høyere enn i døgn uten nedbør. I mars er middeltemperaturen omtrent den samme i døgn med og uten nedbør. I april er middeltemperaturen tre grader Celsius i døgn med nedbør og en halv grad varmere i døgn uten. Da har effekten av solskinn i klarvær blitt sterkere enn effekten av redusert varmeutstråling i overskyet vær.

Figur 4: Novembertemperatur på Bjørnholt.

Middeltemperaturen i november er drøye to plussgrader i døgn med nedbør, og da hjelper det ikke at middeltemperaturen er ca null grader, så november er ikke en skimåned.

Figur 5: Desembertemperatur på Bjørnholt.

Figur 6: Januartemperatur på Bjørnholt.

Figur 7: Februartemperatur på Bjørnholt.

Figur 8: Marstemperatur på Bjørnholt.

Figur 9: Apriltemperatur på Bjørnholt.

Fotnoter

¹ Det forrige innlegget, Nordmarka temperatur, viste temperaturplot for Tryvasshøgda, Blindern og Bjørnholt.
Et tidligere innlegg, Snødybde og temperatur, viste sammenhengen mellom snødybde og temperatur. Det undersøkte samvariasjonene mellom nedbør, temperatur og snødybde.
Et enda tidligere innlegg, Skidager og snødybde i Nordmarka, viste plot med antall skidager fra 1900 til 2016. En skidag er en dag med snødybde mer enn 25 cm. Siden 1973 har antallet skidager blitt redusert med 11 dager per tiår. Antall skidager i de siste tre vintrene har vært ca 90 som ligger omtrent på den fallende trendlinjen.

² Alle plot i innlegget baserer seg på døgnverdier for temperatur og nedbør lastet ned fra eKlima portalen til Meteorologisk institutt. De tidligere innleggene omtalt i fotnote 1 baserer seg på månedsverdier lastet ned fra den samme portalen.